Da Tom og Turid Landås passerte Haugesund med hurtigbåten i 1985, ante de lite om at byen snart skulle bli deres hjem. Men ett minne festet seg.
– Vi fikk øye på den rosa bilen til Bobbysocks på kaia. De hadde akkurat vunnet Eurovision Song Contest, og vi fikk inntrykk av at Haugesund var en festlig by, forteller Tom med et smil.
Året etter flyttet paret til byen. Begge ble ansatt i Skåre menighet, og dermed startet en reise som nå har vart i 40 år.
– Jeg pleier å si at det er en lykke at jeg søkte sammen med Turid. Ellers hadde jeg kanskje ikke fått jobben, ler han.
Gjennom fire tiår har stillingstitler og arbeidsoppgaver skiftet. Menighetssekretær, daglig leder, trosopplæringskoordinator og i dag personalleder. Fellesnevneren har vært engasjementet for barn og unge.
– Skåre menighet var allerede en flott drevet menighet med mye aktivitet og et sterkt barne- og ungdomsarbeid. Samtidig var forventningene store til oss som kom flyttende. Det ga rom for både å videreføre gode tradisjoner og starte noe nytt.
Et av de første oppdragene han fikk, var å lede Tirsdagsklubben for førskolebarn og foreldre.
– Vi hadde opptil 120 besøkende hver tirsdag. Det holdt jeg på med i tolv år.
BARN ER BRA!-FESTIVALEN
Behovet for nytenkning var også til stede. Kort tid etter så Barn er bra!-festivalen dagens lys.
– Vi ønsket å skape noe nytt både for kirkens arbeid og for byen. At festivalen fortsatt lever og samler så mange, er utrolig kjekt å se.
Gjennom årene har Tom vært med på store endringer i kirkelandskapet i Haugesund. Noen av dem har vært krevende.
– Prosessen med å selge menighetshuset i Skåre var vanskelig. Huset var bygget av ildsjeler, og mange hadde sterke følelser knyttet til det. Samtidig var salget nødvendig for å realisere byggingen av Udland kirke. I historiens lys tenker jeg det var riktig, men jeg har stor forståelse for at det var tungt for mange.
Han trekker også fram trosopplæringsreformen på begynnelsen av 2000-tallet som en viktig milepæl.
– Det var spennende å få være med på å utvikle kirkens arbeid for barn og unge gjennom trosopplæringsprosjektet. Det har satt varige spor.
Fire tiår gir mange minner. Noen av dem ganske spesielle.
– Er du en plass lenge nok, opplever du mye. Jeg husker da en ung Per Øystein Kvindesland overlot direktesendingene fra kirken på Radio 102 til meg. Og så har jeg laget søndagsavisen Skårebuen ukentlig i 30 år, og vært med på å utvikle menighetsbladet Kors og Kirke til det som i dag er Folk og Kirke.
MEN HVORFOR BLE DET EGENTLIG 40 ÅR?
Tom har flere forslag:
– Godt betalt? Har ikke noe annet valg? Elsket? Forsøkt jaget bort, men forstod det ikke? Har det himla gøy? Der er vi kanskje inne på noe. Eller kanskje fordi jeg er født i 1959, og det tok så lang tid å bli 67 år og oppnå pensjonsalder?
Han blir alvorlig et øyeblikk.
– Svaret er vel at jeg har hatt det godt. Jeg har fått inspirasjon underveis, møtt mange flotte mennesker og aldri følt meg helt ferdig. Det har alltid vært noe nytt å lære, noe nytt å utvikle og nye mennesker å møte.
Etter 40 år i kirkens tjeneste er det få som har satt dypere spor i arbeidet for barn, unge og menighetsliv i Haugesund enn Tom Landås. Heldigvis er han ennå ikke helt ferdig.
