Møtestedet mellom folk og kirke

Tre dager etter fastelavnssøndag kommer askeonsdag, den første dagen i fastetiden.

I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet. I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden.

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.

Faste og bønn

Bibeltekstene i fastetiden handler om åndskamp, strid og om utholdenhet i troen. Valg av tekster har sammenheng med fastens opprinnelse som en forberedelsestid for dem som skulle døpes påskenatt. De skulle leve i faste og bønn i innføringsperioden, og skikken med faste og bønn ble etter hvert overtatt av hele kirken..

Askeonsdag

En annen skikk som også oppstod tidlig i kirkens historie, var at de som hadde gjort seg skyldig i en grov synd som krevde offentlig bot, startet sin botsperiode på onsdagen før første søndag i fasten. Slik oppstod askeonsdag.

Synderne kledde seg i botsklær og ble overstrødd med aske, mens biskopen sa til dem:

«Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. Gjør bot så du kan ha evig liv.» 

Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, slik Adam og Eva ble drevet ut av paradiset. De ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag.

Det har skjedd mye med botspraksisen i kirken siden den gang. Det skyldes ikke bare at det var en svært streng og stigmatiserende praksis, men det er blitt en sterkere forståelse i kirken av at vi alle trenger å gjøre bot hver dag. Ikke minst gjelder det i luthersk sammenheng. Luther selv la stor vekt på den daglige omvendelsen (boten) for å leve et liv som kristen.

Mange kirker har gudstjeneste denne dagen, ofte med tegning av askekors. Før korset tegnes sier liturgen til hver enkelt de ordene som vi kjenner fra kirkens tradisjon:

Kom i hu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. 

I den kristne tro er det plass for hele livet, ja også døden. Den kristne tro er også en håpets tro, som bæres av Guds løfter, gjennom smerte og død. Det er dette vi samles om i gudstjenesten, for å la Guds ansikt lyse over vårt liv og våre hverdager.

Fra tro til handling

Når vi leser i Det gamle testamentet ser vi derimot at profeten Jesaja refser en faste som han kaller «å plage seg selv». Han utfordrer til en faste som setter undertrykte fri, hvor vi deler brød med de som sulter og lar hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Å gi den som er naken klær, og ikke snu ryggen til andres behov (Jes 58,6). Dette er et godt eksempel på å gjøre tro om til handling. I stedet for å bare sende våre tanker og bønner til de som trenger hjelp, gjør vi faktisk noe aktivt for å bidra

Kirkenes fasteaksjon

Siden 1967 har Kirkens Nødhjelp og menigheter i Norge arrangert Fasteaksjonen før påske, og i dag er den Norges nest største dør-til-dør-aksjonen etter TV-aksjonen. Bak aksjonen står 40 000 bøssebærere fra 1200 menigheter over hele Norge. Pengene som samles inn brukes til å redde liv og forandre liv over hele verden. I tillegg mobiliserer Fasteaksjonen mange tusen nordmenn i en beslutningspåvirkende kampanje som skal endre årsakene til urettferdighet, nød og krig.

Den første uken i fasteaksjonen handler om kjærlighet

Kilder: kirken.no / fasteaksjonen.no/