fbpx

Alle kan trenge litt påfyll og inspirasjon

For de som ikke jobber på en gravlund kan jobben virke enkel. Man graver en grav når det behøves, eller man klipper plener og koster litt løv. Altså omtrent som en stor hage, og noe enhver kan fikse med enkelhet. Men det å drifte gravplasser for hele befolkningen – uavhengig av tro, livssyn eller kulturell bakgrunn, er faktisk en stor jobb.

Derfor trenger de som jobber med dette fra tid om annen, både faglig påfyll og inspirasjon. I år tok driftsavdelingen turen til Stockholm for å besøke Skogskirkegården.

Mye større enn Haugesund

Skogskirkegården er mye større enn samtlige av Haugesunds gravplasser. Kirkegården har det 4 ganger så mange graver. Ukentlig er det mellom 70-90 begravelser fra 3 kapeller. I Haugesund har vi til nå i år hatt 6 begravelser i uken (gjennomsnitt).

På tross av det er det mye likt på måten det jobbes på både i Haugesund og på Skogskirkegården i Stockholm.

Mer kremasjon

Den største forskjellen er nok antallet kremasjoner i forhold til Haugesund. I Stockholm er det stort sett kremasjoner, mens i Haugesund er det vanligst med kistebegravelser.

Viktig samfunnsinformasjon

Kirkegårdsforvaltningen kan gi mye og viktig informasjon om samfunnet vi lever i. Koronaepidemien er et godt eksempel på dette. I Sverige gjorde mange er stort poeng ut av at pandemien traff alle like hardt, men ifølge de ansatte på Skogskirkegården var ikke dette tilfellet. I Sverige var det en stor økning i kistebegravelser under pandemien, noe som viser at det var flest fra andre trossamfunn enn de kristne. Dermed er det ingen tvil at det var innvandrermiljøene, representert ved muslimer som var hardest rammet. Ofte er dette også de mest fattige.

Systemer er viktig

Både i Haugesund og Stockholm er forvaltningen avhengig av gode systemer. Dette gjelder helt fra en person dør til vedkommende skal begraves, og i fortsettelsen når gravene skal stelles.

Det systemet Stockholm hadde på mottak av kister og drift av kapeller er egent til å imponere. Det kanskje mest imponerende var at systemet var lagd i 1940 og fortsatt er i bruk i dag. Naturligvis med nye tekniske hjelpemidler og dataløsninger – men selve systemet var originalt ifra 1945.

Når begravelsesbyrået kommer med kistene registreres de på data og settes på kjølerom frem til seremonien.
Når bisettelsen er over senkes kisten ned i gulvet og veggen bak i lokalet senkes ned i gulvet slik at det blir helt åpent ut mot parken.
Like under kapellene stod ovnene slik at kistene bare hadde noen meters reise før ovnen. Dette krematoriet er fra 1945, og er nå erstattet med et nyere og mer moderne krematorium.
Det nye krematoriet var stort og lyst, med helt andre forhold for ansatte og besøkende.
Ved den ene ovnen var det laget et rom der de pårørende kunne sitte når kisten ble ført inn i ovnen slik at de kan følge den avdøde hele veien.
Dette rommet er blitt mer og mer brukt. Tidligere var det i bruk ved 2-3 kremasjoner i måneden, men nå er det i bruk nesten daglig.

Noe er likt på begge steder

I Stockholm og Haugesund er mye likt. Særlig når det gjelder stell av graver og drift av gravplassene. Dette var allikevel – eller kanskje nettopp derfor, det temaet som engasjerte mest for begge parter. Her var det mye å lære for gjengen fra Haugesund, men de som jobbet i Stockholm noterte seg også mange tips som de tok med seg fra Haugesund. Blant annet på registrering og dokumentasjon av vedlikehold viste det seg at vi er langt fremme.