Møtestedet mellom folk og kirke

Dette er en eldre artikkel som tidligere er trykket i papirutgaven av Folk og kirke

Tre av høstens konfirmanter i Udland er
enige: - Håp er ganske viktig.
Det er rett før siste undervisningstime.
Etterpå er det prosjekt, og i september er
den store dagen, konfirmasjonsdagen. Vi er
samlet i kirkerommet. Elise Langøen, Ingrid
Selle og Mia Staveland er klar.
- Hva er det første dere tenker på når dere
hører ordet håp?
- Å se fram til noe, sier Elise.
- Å ønske noe, for eksempel at man skal få
noe, sier Ingrid.
- At man ikke har gitt opp, sier Mia.
- Tenk at dere får det samme spørsmålet om
ti år. Dere er rundt 25 år. Kan dere tenke dere
hva dere ville svare da?
- At det handler om et bra liv og en god jobb,
sier Mia.
- Ja, en jobb man ønsker seg, stemmer Elise i.
Ingrid er enig.
- Hvor viktig er håp for menneskene?
- Ganske viktig. Det betyr mye for at man ikke
gir opp håpet om at livet kan bli bra. Også
om man lever i krig og sult, sier Mia.
- Hva minner dere om håp her i kirkerommet?
- Lys. Å tenne lys forbinder jeg med håp, sier
Ingrid.
- Bønnen gir håp, smetter Mia inn.
- Da er kanskje alterringen, der vi kan knele
og be, noe som minner om dette håpet?
Dermed fikk Ingrid siste ordet. Og så tenner
de lys, de tre.



TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET
I konfirmanttimen er håp ett av temaene.
Kateket Reidun Qvale ber konfirmantene
finne fram i undervisningsdelen i konfirmantbibelen.
Der finner de symbolet for tro, håp
og kjærlighet: Kors, anker og hjerte.
- Noen som har sett det symbolet andre
steder? Hun må hjelpe litt. Joda, klart de har
sett det på smykker.
Og så tar de for seg de tre symbolene, ett for
ett. Først ankeret:
- Det var en hendelse under en storm her på
kysten tidligere i år der det kunne gått skikkelig
galt om de ikke hadde hatt anker, husker
dere det? Sokneprest Arnt Johan Vistnes frisker
opp hukommelsen om cruiseskipet med
flere tusen passasjerer om bord som holdt på
å drive på land.
Også i overført betydning står ankeret for noe
som gjør at du ikke driver av gårde.
- Det hjelper deg å holde deg fast og ikke
drive rundt i håpløshet. Det gir håp, og det
gir mål og mening, og det gjør at du vet hvor
du er.

TRE KIRKEKLOKKER BLE TO
Så korset og hjertet: Kateketen forteller om
dattera som har kors på russedressen for å
fortelle om sin tro og om faren som sender
SMSer med hjerte-emojier. – Da vet jeg at
han forstår og er glad i meg. Og så blar alle
opp i kjærlighetens høysang, i Paulus’ 1 brev
til korinterne, kapittel 13, der det står om
tro, håp og kjærlighet. ..og størst av dem er
kjærligheten, skriver Paulus.
Arnt Johan forteller om kirkeklokkene i Udland
som skulle hete Tro, Håp og Kjærlighet.
Men i tårnet var det bare plass til to: Tro og
Håp. Slik minner de oss på at det er vi som
skal være kjærligheten.
SOMMERFUGLEN OG OPPSTANDELSEN
Så dreier det over på håpet igjen, om døden
og livet etter døden. Om sommerfugllarven
som blir til en tilsynelatende død puppe
som igjen blir til en sommerfugl. Et bilde på
overgangen fra død til liv. Om Jesus som
døde, men seiret over døden.

– Det gir oss et kjempestort håp til alle tider, sier kateket
Reidun.
Tvers over kirkebakken ligger kirkegården.
- Vet dere hvilken retning gravene ligger i?
Sokneprest Arnt Johan spør.
- De døde gravlegges slik at de skal kunne se
Jesus når han kommer igjen.
- I Bibelen står det at Jesus skal komme som
en soloppgang, hjelper soknepresten. Og
hvor står sola opp?
- I vest, nei, i øst, slår en konfirmant fast.
- Og derfor begraves de døde med føttene
mot øst, fullfører soknepresten.
- Vi lever i et håpefullt samfunn, runder kateket
Reidun av.