Rundt 500 mennesker samlet seg i Vår Frelsers kirke til sørgegudstjeneste etter kong Haralds død. Det ble en gudstjeneste preget av sorg og takknemlighet, men også av dåp, nattverd og livet som går videre.
Sørgegudstjenesten i Vår Frelsers kirke skilte seg på ett viktig punkt fra mange andre sørgegudstjenester. Menigheten valgte å beholde både dåpen og nattverden som allerede var planlagt denne søndagen.
Dermed møttes sorgen over kongens død og noen av livets store begivenheter i samme kirkerom. Flere av dåpsbarna hadde sorte silkebånd på dåpskjolene, som et synlig tegn på dagen landet sto i.
Samtidig var det ingen tvil om at dette var en sørgegudstjeneste. Blant de rundt 500 som møtte fram, var både folkevalgte, representanter fra det offentlige og mennesker fra byen og distriktet.
Et fellesskap i sorg
Helene Breivik Hellerdal fra bispedømmerådet viste i sin hilsen til kongens vektlegging av hvor viktig hvert enkelt menneske er i det store fellesskapet.
Nettopp dette fellesskapet ble synlig denne dagen, når mennesker kom sammen i sorgen og savnet.
Hun trakk også fram kong Haralds nære forhold til Den norske kirke, samtidig som han var opptatt av å bli kjent med andre tros- og livssynssamfunn.
«I min fars hus er det mange rom»
I prekenen sto ordene fra Johannesevangeliet sentralt:
«I min fars hus er det mange rom.»
Ordene ble knyttet til Guds grenseløse kjærlighet og et fellesskap der det er plass til sorgen og tårene, men også minnene og takknemligheten.
Denne åpenheten ble også knyttet til kong Haralds liv og gjerning. Gjennom ord og handling formidlet han et Norge med rom for mennesker med ulik bakgrunn, tro og tradisjon.
Kongens vektlegging av menneskeverd, tillit, fellesskap og omsorg for hverandre ble løftet fram som en arv å ta med videre. Håpet om at mennesker skal ta vare på hverandre, dele både gleder og sorger og stå sammen på tvers av ulikheter, fikk en tydelig plass i gudstjenesten.
– En mester på inkludering
Også ordfører Nils Konrad Bua trakk fram kong Harald som en trygg og samlende kraft gjennom et langt liv i tjeneste for Norge.
Han beskrev kongen som en mester på inkludering, og la særlig vekt på varmen hans i møte med mennesker og evnen til å se menneskeverdet og få mennesker til å kjenne at de hørte til.
Ordføreren delte egne minner fra kongelige besøk og viste til hvordan kong Harald hadde stått sammen med lokalsamfunnet i en tider med sorg.
For mange har kongen vært en del av Norge gjennom hele livet. Derfor er det også uvant å skulle forestille seg landet uten ham.
Ordføreren viste til ordene fra den nye kongens første tale: «Stå sammen for å stå støtt.» Han knyttet dem til noe av det kong Harald selv hadde vist gjennom livet: betydningen av å stå sammen, både i hverdagen, ved de store begivenhetene og når sorgen rammer.
Hilsenen ble avsluttet med en direkte takk:
«Takk, kjære kong Harald. Du var alt for Norge.»
Etter gudstjenesten fortsatte fellesskapet for rundt 100 av deltakerne, som gikk over til Menighetshuset for en enkel kopp kaffe.
