Møtestedet mellom folk og kirke

Noen er hakket mer insisterende og tar interessen for løping lengre enn andre. I et intervju på TV Haugaland møtte vi Johannes Førre Madsen som har løpt 500 dager på rad. Folk og kirke bringer deg en del av historien som er ukjent for mange. Sannheten er nemlig den at han på en enkel måte kunne ha notert seg for over 800 dager sammenhengende løping, men mer om dette litt senere.

Bakgrunn

Johannes Madsen er gift, far til tre gutter, lærer og har alltid vært interessert i trening. Opprinnelig gårdsgutt fra Brekke på Karmøy, men bosatt i Haugesund siste 20 år. Hva har preget deg mest fra oppveksten?

-Siden gårdsgutt er nevnt, må jeg jo si at en sterk interesse for dyr og naturens samspill er noe jeg har tatt med meg. Vi har alltid hatt kjæledyr og det gir meg og familien mye glede. Jeg kunne ikke sett for meg et liv uten. I tillegg kommer nok mitt syn på naturen og miljøendringer herfra. En får et tett forhold til hvordan naturen skifter med årstidene, og hvordan for eksempel beitetrykk og gjødselavrenning påvirker landskapet. Alle deler av naturen henger i sammen og om en endrer på noe i et økosystem, får det konsekvenser i alle andre ledd. Når småbruket i tillegg ligger på en plass det har bodd folk siden steinalderen, blir en påminnet at her har det bodd folk lenge, og det bør det kunne langt fram i tid også.

Forbilde

Du er en aktiv mann Johannes, både som mangeårig trener i HIL og nå i Haugesund triatlonklubb. Hva driver deg?

-Interesse for trening er nevnt, men det var som forelder jeg engasjerte meg i idretten. Da får en bidra til idrettsglede og barne- og ungdomsarbeid, samtidig som en får brukt tid med egne barn og får innblikk i miljøet de befinner seg i. Men det er mange som gjør mye mer enn meg og de er jeg veldig imponert av og glad for å bli kjent med. Jeg vil heller beskrive meg som en maur enn en ildsjel. Det er fint å tenke på at en har gjort noe LITT bedre, det er ofte godt nok. Og så må en jo ikke stikke under en stol at det gir meg rein, personlig, egoistisk glede. Om en er trøtt etter jobb og middag, og det er et ork å kle seg og dra på trening, er jeg uten unntak glad og fornøyd da jeg sykler hjem etterpå. Det tar lite grann tid, men gir mye energi.

Tenker du at du er et forbilde?

-Nei, egentlig ikke. Jeg gjør bare det jeg kan og liker. Uten å ha spesielle forbilder må jeg si at jeg har møtt mange kjekke, flinke idrettsungdommer og ikke minst andre voksne som engasjerer seg i idretten.

Du er lærer, både på Haugaland videregående og i Haugesund fengsel. I tillegg vet vi at du i perioder også har jobbet på Haugaland A-senter. Aner vi et sosialt engasjement?

-Det er nok mest tilfeldigheter at jeg har havnet i disse jobbene, men jeg trives godt med å kunne få lov til å være med å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon, som på fengselet og A-senteret. Livet kan være urettferdig og selv den beste kan gå ned for telling når omstendighetene er bare elendighet. I årenes løp har jeg møtt masse godt menneskemateriale, oppegående, reflekterte, høflige, sympatiske og arbeidsomme folk som har kommet skjevt ut.

Er det noe her som du tar med deg i lærergjerningen?

-Ja, at alle kommer på skolen med en bakgrunn, fra familie, lokalsamfunn og tidligere skolegang. Om alt ikke går full fart på skinner, så er det ofte gode grunner til det.

Hva har gjort sterkest inntrykk på deg gjennom din erfaring i arbeidslivet?

-Det blir mange sterke inntrykk når en jobber som lærer i fengsel. En historie blant mange som jeg husker godt er en kar i 30-årene som var full av muskler og tatoveringer. Han var en ordentlig tøffing, selv i fengselssammenheng. En du ikke vil treffe på i en mørk bakgate. Etter å ha blitt kjent og vi lærere hadde bygget en trygg relasjon til ham, slapp han den tøffe masken og bad om hjelp med skolearbeidet. Det kom det fram at han hadde en del arbeidserfaring i et fag og ville prøve på å ta fagbrev. Vi begynte med en til en undervisning og han jobbet iherdig med pensum. En dag vi gikk gjennom leksene fikk han ærlig og fortjent skikkelig skryt for det han hadde prestert. Han utbrøt da: «Det var det eg visste, eg va’ kje dumme, sjøl om di alltid sa det te meg!» -og du kunne se knappe 9 års vanskelig skolegang passere i revy i ansiktet hans. Det var et sterkt øyeblikk. Han tok siden den praktiske delen og bestod fagprøven.

Løpt hver dag i over 500 dager, aldri jukset?

Du har løpt minimum 1,6 km hver dag i over 500 dager. Skjer det aldri at du glemmer en dag?

-He, he, jo jeg begynte å løpe hver dag sent i juli 2018, og fikk en god vane ut av det. Så en dag var jeg litt febersyk, gikk og heiet på Haugesunds avis Halvmaraton etterpå var det stelling av hus og diverse, det gikk i ett da kona var bortreist. Morgenen etter bråvåknet jeg og det første jeg tenkte var «Søren, jeg løp ikke i går!»

Så egentlig har du løpt i mer enn 800 dager i strekk, med unntak av en dag!

-Ja, det stemmer. Det ble en unødvendig, ufrivillig hviledag. En dag uten mening.

Var du ikke fristet til å late som ingenting?

-Njaa, nei, jeg gjør jo dette for min egen del, så det hadde ikke vært det samme om jeg hadde fortsatt og latt som ingenting. Det hadde føltes feil. Men ingen hadde fått nyss i det, så tallet kunne vært høyere enn det er i dag.

Er det noen moral i dette?

-«En lurer bare seg selv» eller «Det gjelder også om andre ikke ser deg»? Eventuelt «Uten kona mi, Ida, går ting fort i baddel». Jeg løper hver dag som et morsomt prosjekt, og det ble jo en enda bedre historie av dette?

Ingen juksemaker med andre ord.

Forhold til den norske kirke

Helt til slutt. Siden vi ringer fra Den norske kirke må vi nesten spørre om hva du tenker på når vi sier “kirke”?

-Familie, tradisjon og høytid er ord som først faller meg inn. Selv om jeg har hatt en oppvekst i en kristen familie, en far som var søndagsskolelærer og flere ungdomsaktiviteter i kristen regi ser jeg ikke på meg selv som religiøs. Likevel er jo kirken en naturlig del av livet gjennom de store hendelsene i livet, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kommer til å savne å gå i kirken i julen, det hører jo med. Det og grøt med de innsatte i fengselet på julaften.