fbpx

«Jeg tror på de enkle tingene og de nære møtene.»

Den nye kapellanen i Skåre og Rossabø menigheter har en litt annerledes bakgrunn enn det mange andre prester har. Han tok siste halvdel av presteutdannelsen i Århus i Danmark og sine første år som prest hadde han også i Danmark.

Ole Amund er gift med Iselin og sammen har de 2 gutter. De kjøpte seg hus i Haugesund i nordre bydel og bor dermed i det ene soknet han jobber i – Skåre. Grunnen til at de valgte å flytte til Haugesund var både fordi kona har en stor familie her, nærmere bestemt på Karmøy, og fordi hun fikk jobb på sykehuset som farmasøyt. Nå har også Ole Amund fått prestestilling her. «Det var kanskje en stor sjans å ta når vi kjøpte hus her uten at jeg hadde fast jobb, men nå har jeg det, barna har fått plass i en god barnehage og vi regner nå Haugesund for byen vår og ser frem til å etablere oss her» sier han.

Han startet sin utdannelse i Norge på MF og tok rundt halvparten av presteutdannelsen der, før han reiste til Danmark. «Det var kona som reiste først til Danmark og hun trivdes så godt der at jeg
reiste etter.» I første omgang var dette på ett års utvekslingsprogram, men etter at det året var over fikk han overført den utdannelsen han hadde tatt i Norge til Danmark.
«For meg var det veldig spennende å få studere på universitetet i Århus. Spesielt fordi den store danske teologen Løgstrup har satt veldig preg på universitetets teologiutdannelse. Det var et trekkplaster for meg.» Forteller han.
Ett år etter at han var ferdig i Århus tok han pastoralseminaret i Danmark. Pastoralseminaret er en praktisk teologisk utdannelse, som tilsvarer praktikum i Norge.

STARTET I FENGSELET
Det første halvannet året som prest jobbet Ole Amund som fengselsprest i to forskjellige fengsler.

Hvordan var det å jobbe som fengselsprest?
«Det var veldig fint å jobbe som fengselsprest. Det var også den type prestegjerning jeg hadde sett for meg i starten. Jeg synes tilværelsen som sokneprest virket litt skremmende» forteller han.
Det å få jobbe som fengselsprest synes han var en fin jobb. «Jeg ble møtt med stor åpenhet i fengselet og det var mange som ønsket og hadde behov for å møte en prest. Jeg fikk mange fine
samtaler der» sier han. Nettopp de gode samtalene er en av de sidene ved prestejobben Ole Amund setter mest pris på.

TRIVES I PRESTEROLLEN
Men etter en stund begynte han allikevel som menighetsprest i bydelen Vollsmose i Odense. «Vollsmose er en typisk multikulturell bydel og har i tillegg en del
sosiale utfordringer også blant de etnisk danske innbyggerne» forteller han.
«Jeg har stort sett vært prest på veldig spesielle steder» sier han og ler. Dette var en stilling der han kunne ta med enkelte erfaringer fra sin tid som fengselsprest.

Sett bort ifra de spesielle stillingene du har hatt, er det stor forskjell på å være prest i Norge og Danmark?
Ole Amund forteller at jobben som prest er litt forskjellig i Danmark og Norge. «En av de største forskjellene er nok at det i Danmark er en forventning om at presten er tilgjengelig mer eller mindre hele tiden. I Norge har det blitt mer fokus på ordnede arbeidsforhold, så det blir lettere å skille mellom arbeid og fritid.»
Det er flere ting som er annerledes i menighetene han nå jobber i og der han jobbet i Danmark. «I Danmark var det ganske klare linjer på hva som var prestens bord, et bord som ofte ble ganske stort» sier han og smiler. Han er glad for at det her er et mye tettere samarbeid mellom de ansatte i stabene. «Det er veldig kjekt når vi er flere hoder som kan planlegge og flere som kan gjennomføre det vi planlegger.»
Ole Amund skal dele arbeidsted mellom menighetene Rossabø og Skåre. I sistnevnte er deler av stillingen satt av til trosopplæring, det betyr mye arbeid blant barn og unge. Som ung prest og
småbarnsfar er dette arbeidsoppgaver som passer han bra.

Er det noe spesielt du ser frem til i denne jobben?
Når dette bladet går i trykken har han enda ikke fått truffet så mange av medlemmene i noen av menighetene han jobber. Dermed er det også det som er det første han gleder seg til – å få møte
flere folk i begge menighetene. «Mye av gleden i prestelivet frem til nå har vært de helt vanlige presteoppgavene som begravelser, dåp og gudstjenester. Jeg finner mye arbeidsglede i den helt vanlige prestehverdagen. Nå er disse gledene enda større når jeg har flere jeg kan samarbeide med om disse tingene»
Han trenger ikke store planer eller prosjekter for å trives. «Jeg tror på de enkle tingene og de nære møtene.»