Møtestedet mellom folk og kirke

For mange av oss er Sildajazzgudstjenesten en fast tradisjon og en viktig del av Sildajazzen. De siste årene har den blitt arrangert søndagen før Sildajazzen begynner.  

Jazzgudstjenesten er fortsatt populær, men lider nok litt etter pandemien som mange andre arrangementer. Kirken var ikke like “stappfull” som den har vært før pandemien, men det var allikevel et par hundre som hadde funnet veien til Skåre kirke på søndag. 

Sokneprest Arnt Johan Vistnes holdt preken over teksten Lukas 6, 36-42

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. ³⁷ Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. ³⁸ Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» 
    ³⁹ Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? ⁴⁰ En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. 
    ⁴¹ Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? ⁴² Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. 

Luk 6,36-42 

Han gav oss som var til stede en vekker, og sendte oss ut på Sildajazzen med en klar beskjed om å være bamhjertige, og ikke dømmende. Og med henvisning til teksten sa han, “Men vi trenger å høre dette. Alle sammen. Vi trenger å minnes på dette så ofte som mulig. For hver gang vi er fristet til å tenke ferdige tanker om noen andre så begynner glasshuset å sprekke rundt oss.” og sendte menigheten avgårde til den kommende festlighetene med disse ordene, “Når du denne uken kanskje skal nyte flere konserter rundt omkring i byen. Være sammen med så mange forskjellige mennesker med svært ulike vaner ute på byen. Så husk dette. Jesus sier: Dette er mine folk. Ikke tro du vet alt om dem. Alle er mye mer enn vi ser. Evangeliet kan være så mye mer for så mange fler enn vi kan forestille oss.” 

Du kan og bør lese hele prekenen under. Uansett hvem hvordan du er så inneholder den ord du bør ta med deg til ettertanke – også etter Sildajazzen..  

Egne musikere 

Tidligere har også musikerne blitt hentet fra Sildajazzen, men i år var det egne, lokale, musikere. Disse var samlet og ledet av Skåre menighets organist John-Olof Svensson Haakonseth. 

Musikerne denne søndagen var: 

Sondre Scheffler: Kontrabass 

Trons Schjølberg: Pedal-Steel gitar 

Christoffer Hafsahl: Trommer 

Geir Magne Fossmark: Gitar 

John-Olof Svensson Haakonseth: Piano og vokal 

Mer jazz kirkene denne uken. 

Kirkene er en del av Sildajazz. På fredag 12 august er det to kirkekonserter. I Vår frelsers kirke kan du oppleve selveste jubileumskonserten med Ytre Suløens Jass-ensemble og Tricia Boutté kl. 20.00. 

Fra programmet: Sildajazz feirer 35 år, og det må feires! Festivalen har sine røtter i tradjazzen, og selv om Sildajazz med årene har blitt stadig mer mangfoldig jazzfestival er forbindelsen til røttene våre fortsatt livsviktig for oss. 

Ytre Suløens Jass-ensemble har holdt koken siden 1973, og er stadig en av de fremste og mest populære ambassadørene for New-Orleans-musikk her i landet. Med Tricia Boutté i front som vokalist og entertainer kan vi love en kvalitetssterk humørpille av en konsert i Vår Frelsers Kirke. 

Bandet samlet en fullsatt Vår Frelsers Kirke under den første Sildajazzfestivalen for 35 år siden. Hva er vel da mer passende enn å invitere dem tilbake for å spille kirkekonsert i vårt store jubileumsår? 

 
Tricia Boutté: vokal 
Lars Frank: klarinett og saksofon 
Gunnar Bech: trombone 
David Gald: tuba 
Svein Tore Anderson: banjo 
Sturla Hauge Nilsen: trompet 
Morten Gunnar Larsen: piano 
Johannes Ulveraker: trommer 

I Skåre kulturkirke kl. 21.30 kan du høre Electric Eye: Dyp tid.  

Fra programmet: Haugesundsbandet Electric Eye har virkelig gjort seg gjeldende på den internasjonale scenen for psykedelisk musikk, og med sin hang til improvisasjon hører de naturlig hjemme på en jazzfestival. Medlemmene har bakgrunn fra band som The Megaphonic Thrift, Low Frequency in Stereo, Hypertext, The Alexandria Quartet og Junip.  

Nå vender de tilbake til hjembyen og Kulturkirken Skåre med det audiovisuelle verket «Dyp tid». – Et stedsspesifikt bestillingsverk for psykedelisk rockeband, korister, kirkeorgel og laser! Selv har de vært opptatt av temaer som “skapelse”, “naturens fenomener” og “stillhet” når musikken har blitt laget. 

Bandet, som består av Øystein Braut (gitar, vokal), Njål Clementsen (bass), Anders Bjelland (keyboards) og Øyvind Hegg-Lunde (trommer) vil på konserten utvides med organist Sigbjørn Apeland og vokalistene Linn Frøkedal og Annette Kathinka Servan. Lyddesigner Thorolf Thuestad vil omringe publikum med høyttalere, og lysdesigner Silje Grimestad vil presentere en visuell produksjon man aldri har sett maken til i Kulturkirken Skåre. 

At frasen “reisen er målet” kan virke loslitt gjør den ikke mindre sann. I tilfellet Electric Eye er den da også selve fundamentet for deres musikalske eksistens. Lange musikalske reiser i vidstrakte landskap, der stemningene og de overveldende, suggererende og repeterende temaene spiller en nøkkelrolle. Spenn setebeltene! 

Fri aldersgrense. 
 
Øystein Braut (gitar, vokal) 
Njål Clementsen (bass) 
Anders Bjelland (keyboards) 
Øyvind Hegg-Lunde (trommer) 
Sigbjørn Apeland (orgel) 
Linn Frøkedal (vokal og elektronikk) 
Annette Kathinka Servan (vokal og elektronikk) 
Thorolf Thuestad (lyddesign) 
Silje Grimestad (lysdesign) 
 
Bestillingsverket har mottatt tilskudd fra Norsk Kulturfond, For Lyd og Bilde, CREOs vederlagsfond, Fond For Utøvende Kunstnere, Bergen Kommune og Komponistenes Vederlagsfond. 

Her er søndagen preken av Sokneprest Arnt Johan Vistnes.

Vær barmhjertige. Døm ikke. Fordøm ikke. Ettergi. Gi. Klare imperativ fra Jesus til de som hørte på ham. Dette er slik Lukas gjengir Jesus ordene som hos han og Matteus er samlet i det som kalles Bergprekenen.  

Disse imperativene er ikke grunnløse. Vær barmhjertige slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi så skal dere bli ettergitt. Gi så skal dere få.  

Man kan si det slik det står et annet sted. Du skal høste det du sår. Om du sår eder og galle er det det du får. Om du sprer om deg med sladder og bakvaskelser så slår det til slutt tilbake på deg selv.  

Dette er ikke noe nytt. Vi kjenner disse budene fra Jesus. Ja, vi kan nesten si at de er en klisje. Hadde vi delt disse ordene på facebook eller en annen plattform ville kanskje noen tenkt litt ironisk; Hvilke andre selvfølgeligheter har du å komme med?  

Men vi trenger å høre dette. Alle sammen. Vi trenger å minnes på dette så ofte som mulig. For hver gang vi er fristet til å tenke ferdige tanker om noen andre så begynner glasshuset å sprekke rundt oss. Jeg var på noen campingplasser i sommer og der er det mange forskjellige mennesker. Når jeg gikk sånn rundt på campingplassen så tok jeg meg flere ganger i å tenke -Åh der er crocksmafiaen. De hører på vikingarna, røyker og drikker. De er sånn. Litt enkle. Der er de med den retro folkevogna og telt fra 70-tallet. Fanatiske veganere. Der er de med det nyeste utstyret med alt tipp topp. De som skal vise hvor mye penger de har” Jeg var liksom den som gjennomskuet alt. Jeg innbilte meg ikke noe. Jeg var ekte. Med lavvoen, volvoen, morgenjoggen, primusen, capsen”  

Det verste av alt var at jeg ikke justerte meg før jeg traff kona i teltet og vi kunne dele med hverandre hvem vi tenkte de andre var. Sånne som vi aldri kunne være.  

Det skjer hele tiden. Vi ser andre, vi tenker utfra det vi ser. Så glemmer vi at alle er så mye mye mer. Bak fasaden har vi alle fantastisk fine ting, rare ting, stygge ting, skamfulle ting. Du har ditt – jeg har mitt. Forunderlig når jeg vet dette -at jeg likevel kan kjenne på glede ved det å sette andre i båser jeg mener de hører hjemme i. 

Kirken har også slitt med denne delen av kristendommen. Kristendommen har jo dogmer. Læresetninger som avgrenser vår religion fra andre. Som sier noe om hva som er innenfor å mene og tro som kristen og hva som er utenfor disse rammene. Dette har gjerne ført til at mennesker har kjent seg fordømt og utstøtt av kirkens menn og kvinner. Det har gjerne skapt en forestilling om de kristelige og de ukristelige. De som hører til på skikkelig og de som bare av og til er på besøk og som egentlig ikke er gode nok til å kalle seg nettopp kristelige. Det skjer når de kristne rammene blir stramme og firkantete.  

Kan man være bibeltro og barmhjertig på en gang? Kan man være ettergivende og rettroende på en gang?  

Mange av dere kan sikkert historien om Marte Svennerud. Hun som tok imot de 7 foreldreløse barna. Hun gikk på prestekontoret og sa: ltteno knussel je tek dom alle sju. Hun var litt av en dame. Lenge før det var snakk om likestilling og kvinners stemmerett var det hun som holdt den vesle bygda i sine tøyler. De som skylte henne penger og som hun visste kunne betale for seg gikk hun etter til de hadde betalt siste øre. De som ikke kunne gjøre opp for seg som hun visste hadde lite de ettergav hun gjelda. ltteno knussel, sa hun og satte strek over det hele.  

Ja, det går an å være streng og raus på en gang. Det går an å trekke opp noen grenser og samtidig være ettergivende.  

Men da måtte det forskjellsbehandling til. Slik ser jeg også Jesus mange ganger. Jeg kan forundres over hvor raus og lite han krever av enkelte. Enkene, de farløse, tollerne, røveren på korset. Mens andre – de skriftlærde og hans egne disipler. De satte han høye standarder for. Han forskjellsbehandla. Loven han forholdt seg til var den svært detaljerte og lange Moseloven. Men han brukte den nærmest som en jazzmusiker bruker en melodi skrevet ned på et noteark. Gjennom hele framføringen holder gjerne jazzmusikeren seg innenfor melodiens toneart, men melodien kan bli en helt annen underveis før man er innom på samme spor igjen slik at man vet at ja, hun holder fortsatt på med den samme låten. Hun tar oss med på luftige toneløp høyt opp og langt ned. Vi forundres, vi provoseres. Vi behages, og vi gremmer oss. Men musikeren har vist oss hvor mye større musikken kan være enn det som er skrevet på et noteark. Jesus viste hvordan Moseloven kunne virke til at livet fikk utfolde seg og hvordan den kunne møte og hjelpe folk i alle slags problemer. De skriftlærde var mest opptatt av å vise til avvik og brudd. Da ble Jesus like streng tilbake og viste hvordan de selv brøt budene ved å dømme. 

Derfor er det ikke en kristen dyd å være så skråsikker og tydelig hele tiden. Vi besitter ikke de samme kunnskapene som Jesus. Vi kan ikke med den største sikkerhet Peke på hva som er innenfor de kristne ramme og hva som ikke er. En god kristen dyd er å hele tiden tenke at det er mennesker jeg har med å gjøre. Så vanvittig forskjellige mennesker. Skapt på forunderlig vis – født inn i denne verden med så utrolig forskjellige forutsetninger. Vi må være villige til -i møte med ulike mennesker-å la våre rammer for sant og rett bli røsket litt i. Strekt litt i forskjellige retninger. Vi må ikke ha en tro som er støpt i bakken med forskaling og som ikke lar seg rikke. Vi må være mer som en båt som ligger på svai. Som kan la seg drive litt hit og dit men som likevel er trygt forankra i bunn. Som en jazztone som kan gå mange ulike veier men som likevel finner harmoniene og som lander trygt.  

Slik tenker jeg at evangeliet er. Det er det som driver oss til å møte mennesker der de er. Som tvinger oss til å la våre førsteinntrykk og meninger bli utfordret og kanskje til og med smadret. Vi blir aldri utlært om sant og rett. Vi blir aldri helt kloke på våre medmennesker og livene de lever. Men så lenge vi vet det og vet at Gud har skapt oss alle og at han elsker hele verden og at det var derfor han sendte sin Sønn. Så er det ikke så farlig. Bare ikke døm, ikke vær smålig. Ikke tro du vet alt. Ingen trenger å være utenfor eller innenfor, men alle må få høre at Jesus er frelser. Alles frelser. Når du denne uken kanskje skal nyte flere konserter rundt omkring i byen. Være sammen med så mange forskjellige mennesker med svært ulike vaner ute på byen. Så husk dette. Jesus sier: Dette er mine folk. Ikke tro du vet alt om dem. Alle er mye mer enn vi ser. Evangeliet kan være så mye mer for så mange fler enn vi kan forestille oss.  

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og være skal en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.