Hva gjør julesangene med oss? Vakre ord om lys og glede, fryd og fred. Handler de om andre enn oss, i en annen tid, et annet sted?
Verdensfreden har ikke vært mer truet siden Cubakrisen i 1962, melder BBC. Kan vi likevel synge «Fred over jorden, menneske, fryd deg!»? Svaret er JA! Vi ikke bare kan, vi MÅ synge og fryde oss og feire og aldri gi opp troen på at Gud har verden i sin hånd. Hans vilje er å skape fred og rettferdighet, og gi alle mennesker glede og tilgivelse i troen på Jesus.
Juleevangeliet forteller oss at når Gud sender sin sønn til oss, åpnes en ny veg for menneskene til å leve livene sine i tillit og tro til Guds nåde, uten krav om høy moral eller plettfri livsførsel.
Det er en enkelhet over evangeliet om Jesusbarnet. «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.» (Salmeboka nr. 56) Salmen fanger juleevangeliet – og kristen tro – i én setning.
Har du ikke en salmebok? Ønsk deg en til jul!
Vi går snart inn i jubileumsåret 2025. I over 900 år har vi sunget julesanger sammen her i Rogaland. For hele 1700 år siden ble troen på Gud formulert i den nikenske trosbekjennelsen: «For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen». (Salmeboka s. 1144-1145). 800 år seinere ble Domkirka i Stavanger bygd til ære for Gud og glede for mennesker. Vi kan ikke overvurdere hva det glade budskapet om Jesus har betydd og fortsatt betyr.
Gleden Jesus kommer med står ikke i motsetning til en mørk verdenssituasjon eller sorg. Den bærer gjennom alt, særlig når vi synger sammen.
Julesangene er til for å synges midt i uroen, midt i sorgene. Vi kan synge dem på tross av alt som er mørkt, og på grunn av lyset Jesusbarnet brakte inn i verden. De setter toner til håpet og holder fast freden.
«Verden var aldri helt forlatt! En stjerne skinner i natt.» (Salmeboka nr. 68)
Anne Lise Ådnøy
biskop
Foto: Alf-Einar Kvalavåg