Møtestedet mellom folk og kirke

Folk og Kirke har eksistert i 17 år som et papirmagasin til samtlige husstander i Haugesund. I et opplag på 13 000. Bladet produseres av byens tre menigheter tilhørende Den norske kirke, og har blitt delt ut av frivillige ombærere. Bladet legges nå ned som papirblad og flyttes over på nett. Profilen har vært å være et livstegn fra kirken, som treffer folk i hverdagen gjerne gjennom fortellinger om kirken som folk ikke visste om fra før, og som gjerne overrasker. Videre har det vært et ønske om en tydelig redaksjonell linje som handler om tro og verdier. Vår oppfatning er at kirken omfatter hele livet, og at bladet dermed kan handle om alt som angår folk eller kirke.

Flere forhold har endret seg over disse årene, og da tenker vi i første rekke på distribusjon, produksjon og lesernes medie- og lesevaner. Dette har gjort at vi også må tenke nytt om Folk og kirke.

Leserne har endret seg

Dette er en generell nedgang i folks bruk av trykte medier. Papirmagasiner/aviser taper stadig lesere. Enkelte mener at de eldste i samfunnet fortsatt foretrekker papir og at vi ikke vil nå disse uten et menighetsblad i papir. Oss bekjent er det ingen leser-undersøkelser som bekrefter dette – tvert imot. Over 70% av den eldste aldersgruppen (81-100 år) leser nyheter på nett minst 1 gang i uken, og vår erfaring er at den eldre generasjonen i stadig større grad etterspør digitale tjenester. Vi har likevel planer om å tilrettelegge saker i papirformat for de som ikke er bekvemme med digitale medier. Vi har måttet stille oss spørsmålet om vi som papirmagasin treffer folk i 2020. Svaret har blitt nei.

Erfaringene gjort under Koronaepidemien synliggjør også viktigheten og verdien av at vi er dyktige i å utvikle og levere innhold på digitale flater.

Distribusjon er annerledes nå enn før

Distribusjon til postkasser har blitt stadig mer komplisert og det har blitt større og større hull i distribusjon av bladet. Flere bruker postboks og flere bor i leilighetsbygg med innelåste postkasser. Her kommer ikke ombærerne til. I tillegg gjør bruken av frivillige at distribusjonen spres utover i tid. Det gjør at enkelte av sakene ikke lenger er aktuelle når bladet først kommer leseren i hende.

Redaksjonen må få andre rammer

Bladet gis ut fire ganger i året. Da blir det vanskelig å presentere aktualitetsaker og arrangementer. I tillegg er det mye som tyder på at leserne i større og større grad foretrekker korte tekster og mer bruk av bild, lyd og video. Dette løses best ved overgang til nettavisformat. Videre er det en stadig utfordring å finne nye frivillige som kan produsere redaksjonelt stoff av den kvalitet som eksempelvis Sigmund Hansen og Knut Meland har levert de siste årene. Dette er personer med lang fartstid som journalister i papiravis.  Vi håper og tror at det skal være lettere å rekruttere frivillige medarbeider om de kan tilbys å jobbe med et større utvalg av uttrykk og åpning for mer aktualitetsaker og kortere tekster.

Vi håper og tror at denne endringen kommer til å falle i smak og at nettsiden vil bli oppfattet som et seriøst og verdifullt tilskudd til mediebildet i Haugesund.

Saken har vært til behandling i alle tre menighetsråd og i Haugesund kirkelige fellesråd.